Hvite tegninger

Hvite tegninger var tidligere antatt å være styrt av det såkalte S genet. Det er viktig å være klar over at ”S” bare er et symbol for et antatt gen og et ikke faktisk gen. De senere årene har en gått bort fra teorien om at et enkelt gen styrer hvite tegninger hos alle hunderaser. Isteden forventer en nå å finne flere gener, hver med sine alleler, hvor av noen rasespesifikke. Til tross for iherdig testing av kanditatgener er det foreløpig ikke identifisert gener som gir hvite tegninger hos hund. Hvite tegninger deles ofte opp i tre eller fire hovedgruppe etter fenotype, helfarget, hvit underside, piebald og ekstrem hvit piebald.  

Bilde 1. Stor variasjon i hvite tegninger hos staffordshire bull terrier valper.

Figur 2. Forenklet figur av pigmentceller som migrerer i foster. Helgeland

Pigmentceller stammer fra fosterets 'nevral crest'. Nevral crest er en gruppe celler  som blir blant annet brusk-, bein-,  nerve- og pigmentceller. Nevral crest cellene kommer fra 'nevral røret' - det er det som blir ryggraden hos et utviklet individ. Derfra migrerer cellene til hud og hårsekker i resten av kroppen. I løpet av denne vandringen formeres cellene ved celledeling og modnes til funksjonelle pigmentprodusenende melanocytter. En rekke gener er med å kontrollere at denne omstendelige prosessen går som den skal. Dersom det blir feil i disse genene, kan de skje feil i migrerings-, forøknings-, overlevelses- eller modningsprosesser og resultatet er mangelfull pigmentering. Cellene migrerer først til spesifikke punkter på hodet, i forbindelse med øyne og ører, og langs rygg og hale. Dette er typiske steder for flekker hos ’piebald’ og ’extrem piebald’ hunder. Derfra sprer cellene seg til flekkene møtes og nedover kroppen. Dersom cellene stopper her er resultatet den klassiske ’hvit underside’ eller ’Irish spotting’. De siste områdene som koloniseres av pigmentceller er snute, bryst og tær og dette typiske områder for hvite flekker på ellers helfargede (solid) hunder. Spredningen av pigmentceller fortsetter i en viss grad en tid etter fødsel. Dette ser en tydelig ved at fargede flekker ofte øker i størrelse og hvite tegninger kan bli mindre eller er helt borte noen dager eller uker etter fødsel.

 

'Solid', helfarget

Pigmentcellene har hatt en vellykket vandring og kan avgi pigment som dekker hele kroppens overflate. Hvit flekk på bryst, snute eller tær forekommer og kan forsvinne under valpeperioden. Fargen er vanlig hos en rekke hunder, blant annet retrieverene og har fått allelbokstaven S etter ’solid’. Fargen er antatt å være dominant over alle typer hvite tegninger.

 

Hvit underside

Hvit underside kjennetegnes av hvit pels på labber, bein og bryst, samt eventuelt mage, krage (nakke) og bliss (snute). Foreslått allelnavn er s^i for ’Irish spotting’. Det er trolig at hvit underside styres av ulike mekanismer i forskjellige raser. Dersom en krysser to basenji eller collie med hvit underside får avkommet også hvit underside, men dersom en krysser to boxer, amerikansk staffordshire eller staffordshire bull terrier med hvit underside for man ofte avkom med betydelig mer hvitt enn side foreldre.

Bilde 3. Sadelfarget beagle med 'hvit underside'. Foto kennel tyriberget

Bilde 4. Brindle og hvit basenjivalp. Foto kennel matabichi

Hvite tegninger kan se ut til å nedarves ufullstendig dominant hos boxer, hvor homozygot dominant har ingen eller få hvite tegninger, heterozygoten har moderat hvite tegninger (tilsvarende hvit underside) og homozygot recessiv her helt eller nesten helt hvit. Om hvite tegninger hos boxer virkelig nedarves ufullstendig dominant eller ved kontinuerlig fordeling, styrt av flere gener er ukjent.

 

Piebald, flekket

Piebald kjennetegnes av større eller mindre fargede flekker på hvit bakgrunn. De fargede områdene er som regel i forbindelse med hodet, rygg og hale. I noen raser sies det at individer med 20 og 80% hvit pels er piebald. Foreslått allel s^p for ’piebald spotting’. En rekke raser viser dette fargemøsteret, blant annet flere jakthunder; vorstehhund, engelsk cocker spaniel, beagle, pointer men også flere selskapshunder som papillon og chavalier king charles spaniel. Det kan være glidende overgang mellom piebald og ekstrem piebald. Det er ikke kjent hvorvidt fargene styres av forskjellige gener og alleler eller om ekstreme piebald er en modifikasjon av piebald.

Bilde 5. Flekket/ piebald amerikansk bulldogg. Foto Kjell Myren

Bilde 6. Flekket/ piebald amerikansk bulldogg. Foto Kjell Myren

Den amerikanske bulldoggen "Bandit" på på bildene over kommer forøvrig fra et veldig spennende kull. Begge foreldre er flekket (piebald) og eller ekstrem hvit flekket mens avkommet varierer fra hvit underside til neste helt hvit. Det er tidligere antatt at hunder med store hvite tegninger ikke kan gi avkom med mindre hvitt (mer farge) enn seg selv, men dette er åpenbart en regel med unntak. At to hvite eller nesten hvite hunder kan gi avkom med mye farger tyder på at nedarvingen av hvite tegninger slett ikke styres av et enkelt gen slik tidligere antatt, men derimot viser kompleks nedarving - trolig styrt av flere gener. 
For bilder av Bandits foreldre og kullsøsken se Redneck American Bulldogs Norway. 

 

Ekstrem hvit flekket

Individer med mer enn 80% hvit pels sies å være ekstrem hvit flekket. Foreslått allel er s^w for ’extreme white spotting’. Fargede flekker forekommer, oftest rundt ører og øyne. Disse hundene mangler pigmentceller på hele eller nesten hele kroppen og kan være utsatt for pigmentassosiert døvhet på grunn av dette. 

Bilde 9.  Hvit border collie. Foto Gry Løberg

Bilde 8. Hvit boxer, med et blått øye og flekk på motsatt øre. Foto Birgitte Ostad

 

Andre hvite tegninger

Hos denne border collien dekkes halve ansiktet av  hvite tegninger. Denne type tegninger kalles derav ofte 'half and half'. Hunden har i tillegg et blått og ett brunt øye (odd eye) og plasseringen er slett ikke tilfeldig da det blå øyet er et resultat av den mangelfulle pigmenteringen i ansiktet. Noen blåøyde hunder, som boxervalpen på bilde 8, mangler også pigment langs øyelokkrendene. 

Det finnes en type blå øyne som ikke er korrelert til manglende pigmentering av pels og hud og sees gjerne hos spisshunder som husky. Huskymixen på bilde 11 er trolig et eksempel på dette da hunden har lite hvitt og normal pigmentering av hode/ansikt. 

Bilde 10.  "Half'n half" ansikt med samsvarende blått og brunt øye. Foto Synne Meling Nåmdal

Bilde 11.  Huskymix med to blå øyne - trolig ikke korrelert til hvite tegninger. Foto Renate Arnesen

Referanser

van Hagen M A E, van der Kolk M A M, Barendse S, Imholz P A J, Leegwater B W, van Oost B A (2004). Analysis of the Inheritance of White Spotting and the Evaluation of KIT and EDNRB as Spotting Loci in Dutch Boxer Dogs. Journal of Heredity 95:526-531.

Copyright © 2006 Hanna Helgeland