Bomull, en global trussel

(av: Fredrik Gade)

Bomullsplanten, hvit og ren som den kan virke, står i dag for halvparten av verdens tekstilproduksjon, med 19 millioner tonn i året. Bomull er et mykt og behagelig tekstil å ha på seg, og er relativt slitesterkt og tåler maskinvask. Og der stopper også solskinnshistorien...

En skitten klesindustri, som henter ut hele fortjenesten til egen lomme, er bare forordet. Økologiske katastrofer er etterordet. Igjen står fattige og miljøskadde bomullsarbeidere i Asia og Afrika, uten rent drikkevann og mat.

70 % av verdens bomullsproduksjon er avhengig av kunstig vanning. I tillegg krever den sårbare bomullen store mengder sprøytemidler, noe som gjør planten til en av klodens mest problematiske. Bomullsdyrkingen er ansvarlig for flere titalls tusen dødsfall hvert år, som følge av kronisk forgiftning av mennesker og miljø. Fattige bønder har ikke råd til beskyttelsesutstyr, og kunnskap om bruk av sprøytemidler er liten. I tillegg blir naturen rasert i områdene rundt bomullsmarkene.

Aralsjøen

En gang var Aralsjøen verdens fjerde største innsjø med rikt fiske og et mangfoldig fugle- og dyreliv. På 50-tallet var 10.000 fiskere i arbeid, med et årlig utbytte på 44.000 tonn. I dag er fiskeindustrien nedlagt og Arealsjøen utpekt som økologisk katastrofeområde. Resultat: 7 millioner mennesker med drikkevann forurenset av sprøytemidler, og hundretusener truet av tørke.

Det var på 60-tallet av bomullsdyrkingen tok av i Sovjet. På karrig jord og ørkenlignende områder i Usbekistan skulle bomullen blomstre. Store vannmengder skulle hentes fra elvene med utløp i Aralsjøen. I 1999 kom det ikke en eneste dråpe vann ut i sjøen. Nå er vannstanden 17 meter lavere enn i 1960. De uttørkede områdene er blitt til sanddyner fulle av plantevervkjemikaler fra bomullsindustrien. Den giftige Aralsanden har blåst helt til Grønland, og er også funnet i norske skoger.

Å lage klær av bomullen er også en strekt forurensende prosess. Bleking, farging og trykking av motiver på klærne bidrar med sitt til bruk og utslipp av en rekke kjemikalier. For å unngå streng og vestlig lovgivning har bomullsindustrien flyttet produksjonen til utviklingsland i sør og øst. Slik har vi selv blitt skånet for den alvorlige forurensingen som stammer fra vårt eget klesforbruk.

Fakta om bomull:

- Hvis hver nordmann kjøpte en dongeribukse mindre i året ville vi totalt sett spart verden for omlag 420 tonn miljøgiftige kjemikalier og sprøytemidler.

- Cirka 20.000 dødsfall og 1 million forgiftninger hvert år kan tilskrives sprøytemidler fra bomullsproduksjon.

- Hver nordmann har et bomullsforbruk på mer enn 10 kilo årlig. Dette er fire ganger mer enn verdensgjennomsnittet.

- Enkelte av kjemikaliene som brukes i bomullsproduksjonen ble opprinnelig utviklet som nervegass under siste verdenskrig.

- 25 % av verdens insektsmidler og 10 % av alle andre typer plantevernkjemikalier går til bomullsproduksjonen, selv om bomull bare dyrkes på 4 % av klodens dyrkbare areal.

- Nye bomullsklær inneholder en rekke giftstoffer fra produksjon, som vi har ulik tåleevne for.

Hva bør en fornuftig NLH-student gjøre?

... vurder å:

- redusere forbruk av nye klær

- kjøpe klær som varer lenge og som vil bli brukt

- kjøpe brukte klær på loppemarked eller Røde Kors-huset (like ved posten i sentrum, åpent hver onsdag 18.30-20.00)

- gi bort klær som ikke brukes

- kjøpe klær av andre tekstiler: lin, ull, hamp, silke eller resirkulert plast (polyester)

- reparere, sy om og ta vare på gamle klær istedet for å kaste og kjøpe nytt.

Altså; når en hvit t-skjorte koster 49 kroner på Hennes & Mauritz, så er det fordi kostnaden av miljøskadene produksjonen medfører IKKE er regnet inn. I tillegg er det verdt å merke seg kun 1 til 5 kroner av dette tilkommer tekstilarbeideren hvis den er "made in Taiwan" eller annet asiatisk land.

Handle etisk, boikott ny bomull!